Autentisk i Gudbrandsdalen

av | Europa, Norge | 6 kommentarer

På Nordigard Blessom har de tatt imot gjester fra hele verden siden 2010. Her har de ikke gått på hotellfagskole i Sveits. Her er det ikke striglet service med egne punkter i manualen om hvordan gjester skal tiltales. Heldigvis. Vi ønsker dette ekte, den genuine opplevelsen, respekten og felles glede over å få oppleve dette deilige stedet, naturen, roen og stemningen.

Klikk på bildene for større versjon

En perle i Vågå

Istedenfor å bli møtt i en formell resepsjon pyntet med danderte blomster, hilser de velkommen med en bukett markblomster på bordet og rosa rabarbrasuppe med rømme. Hjemmelaget, med rabarbra fra hagen selvfølgelig. Så sitter vi der da, i Vågå med Sigurd – etter en spontan inspirasjon formidlet av Airbnb – og spiser rabarbrasuppe.

Huset er fra 1779, laftet tømmer, hvite vinduskarmer. I hjørnet står det en seng med saueskinn og puter. Utenpå er det malt inn initialer og dato med årstall til to barn som ble født i denne sengen i 1810 og 1816.

Travel hverdag

Gudbrandsdølsdialekten slik jeg vanligvis hører den, er rimelig avslepet, Det er den ikke her! Sigurd er veterinær og kjenner de fleste her. Hans familie har bodd her siden 1600 tallet. Han har akkurat kommet tilbake etter å ha hjulpet to kalver til verden. «De er ikke så gode på køkultur», sier han og referer til de to kalvene som ville ut samtidig. «Da må vi skyve den ene tilbake litt forsiktig slik at de kommer etter hverandre da vet du». I dag har han hatt fått to middager, en ute på landsbygda og en her hjemme. Med humor og forsiktighet forteller han om gårdens historie. Bare dialekten er nesten nok for meg. 

Gammel historie – moderne komfort

Etter rabarbrasuppen er det rett i seng. Vi skal bo i salen som var husvære for viktige gjester i tidligere tider. I himmelsengen i hjørnet sovner vi under deilige tykke dyner og gode puter. Jeg legger merke til at et og annet luksushotell hadde hatt noe å lære her om komfort. Jeg mistenker at Sidsel har sjekket dette grundig og vi sover som små barn inntil de tykke tømmerveggene.

Så er det frokost og vi får opplevd resten av gården. Over tunet og inn i hovedhuset i det blå kjøkkenet er stemningen høy. To par har vært på førtiårsfeiring og med røtter i bygda er det nok å prate om. Sigurds hjemmebakte brød forsvinner raskt, og så må vi hilse på sauene.

Gjennomført ekte

På vei hjem tenker jeg på hva som gjør dette oppholdet så unikt. Vi er jo bortskjemte med fantastiske opplevelser. Det finnes hyggelige mennesker overalt i verden. Likevel er det noe helt spesielt. Er det fordi det er så ekte? Vi får være med rett inn i livet på gården, her er det ikke noe pauserom eller timelister, turnusvaker eller skift. Vi er med i deres liv, deres røtter og historie får vi ta del i. Familieklenodiene er satt frem for oss.

Før vi reiser spør jeg om de noen gang har angret, eller om de har hatt noen ubehagelige gjester? Nei, det har vi ikke hatt. De kan telles på en finger, sier Sigurd med et lunt smil.

(Alle bildene krediteres Helge Eek)

Klikk på bildene for større versjon

Skrova