Bli med Naturfotograf Jon Langeland på tur: DEL 1 av 2

av | Alaska, British Colombia, Galapagos, Portrettintervjuer |

«Left John» eller Jon Langeland som han egentlig heter, har godt over 20 000 følgere på Instagram. Hans naturbilder treffer noe i mange av oss. Hva gjør at en sindig hudlege med anerkjent praksis i Oslo velger Galapagos, Antarktis eller Sør-Georgia som sine reisemål? Blant kjempeøgler eller kongepingviner ligger han ikledd gummibukser med polstring på knærne. Eller han kryper under safaribilen på savannen i Kenya, til guidens store fortvilelse! Alltid slepende på ett eller flere kameraer. Jeg ville finne ut hva hans motivasjon er? Hva han ønsker å formidle? Kanskje kan vi få noen fototips også?

 

Klikk på bildene for større versjon

I snitt reiser Jon på tur en gang i måneden. Antarktis, Alaska, Kenya, Svalbard, Kirgisistan, Galapagos og Ecuador er noen av stedene han har besøkt. «Etter en uke er jeg ofte så full av inntrykk at det ikke er plass til så mye mer», sier Jon. Det er intense dager, alt handler om å få det beste bildet, ofte under svært vanskelige forhold. Det å ta gode bilder tar tid, det er vel første bud. Komposisjon, farger, lys – det er mye som må stemme! For ikke å snakke om motivet, som har en tendens til å bevege seg når det ikke skal.

Under et intervju med Jon spør vi: Hvor har du hatt dine beste fotoopplevelser? Og dette er hva han svarer: «Tre-fire steder er helt unike hvis du er opptatt av dyreliv og natur. Sør-Georgia, British Colombia, Galapagos og Alaska.

Sør-Georgia

Sør-Georgia er et sted midt ute i havet sør-øst for Falklandsøyene hvor du virkelig kan oppleve uberørt natur. Her er det først og fremst pingviner i tusenvis, men også albatrosser, enorme elefantseler og aggressive «fur seals» . Dette stedet er så lite besøkt at man kan være helt for seg selv under ilandstigninger som skjer med zodiac i de forskjellige buktene som er omgitt av breer og høye snedekte fjell . Dyrene er ikke redde, trolig fordi det er så sjelden besøk av mennesker her og kun noen få mnd av året (nov-febr).

Det er her også Grytviken ligger, den tidligere norske hvalfangst-stasjonen. Da jeg kom dit måtte jeg bare sette meg ned og ta inn atmosfæren i den norske restaurerte kirken, før jeg fortsatte bort til gravstedet til Shackleton. Grytviken er i dag som et stort utendørs museum, en slags hvalfangstens Pompei med rustne hvaloljetanker og etterlatte skipsvrak som monumenter på strendene over et «fangsteventyr» ledet an av Norge og som nesten førte til blåhvalens utryddelse. Og imellom alt dette gamle er et yrende liv av elefantseler, arktiske terner , ender og pingviner. Kombinasjonen gav nye og uventete fotomuligheter.

 

Katmai i Alaska

I Katmai i Alaska har heller ikke dyrene vært jaktet på de siste 50 årene og aksepterer derfor at mennesker kommer ganske nærme . Det var her jeg tok bildet (som har vunnet månedens bilde i National Geographic Nordic for juni i år) av grizzlymor med tre unger på ryggen. Det var morsomt å se hvor forskjellige ungene var, to av dem (hanner?) sloss og hadde brytekamper for seg selv, mens den tredje (hun?) holdt seg på god avstand, helst trygt mellom forlabbene på mor, ville kose og ligge inntil og herme etter alt grizzlymor foretok seg. Etter hvert ble hun så fortrolig med oss at hun slappet helt av i forhold til ungene og lot dem gå nærmere oss enn henne. Jeg er ikke så veldig redd av meg, dessuten veldig konsentrert om de oppgavene jeg utfører. Det hjelper når man skal ta bilder av ville dyr.

 

British Colombia

British Colombia er også et eventyr, helt vest på det Nord Amerikanske kontinent mot Alaska med fjorder og regnskog og veldig lite både fastboende og turister. Det er her man på heldige dager kan få se den hvite svartbjørnen, the Spirit Bear. Dessuten er det elver stappfulle av laks, og disse besøkes jevnlig av glupske grizzlybjørner og svartbjørner. Dessuten er tretoppene tett besatt med havørn og man kan få se ulv på elvebreddene. I havet er det store flokker med spekkhuggere og knølhval som viser seg hele tiden.

Galapagos

Galapagos er en gruppe vulkanske øyer midt ute i Stillehavet, en halv dags flyvning vestover fra den Equadorianske byen Gayaquil. Alt dyreliv har enten kommet vann- eller luftveien. Også der bodde vi på et mindre skip som er et ideelt utgangspunkt for forflytninger, landganger og snorkelopplevelser og der man kan hvile, spise godt og slappe av/sove noen timer innimellom . Med egen lugar har man tilgang til lading av batterier , sikkerhetskopiering til pc og vedlikehold og oppbevaring av det fotoutstyret man trenger til enhver tid. Dagsrutinen er landgang før soloppgang med 2-3 timer i det beste lyset, frokost om bord, snorkling/dykking før og etter lunch/siesta og ny ilandstigning om ettermiddagen frem til det blir mørkt. På land møter man iguaner, som utrolig nok også «påtreffes» gressende på havbunnen og merkelige fugler med rød blåsebelg på halsen (fregattfugl), blå eller røde føtter (boobies) samt de utrolig vakre «waved» albatrossene som hekker ytterst på stupet av Espanola, eneste hekkested i verden for disse spesielle fuglene. Under snorkelturene møter man (under vann!) skilpadder, pingviner, lekne sjøløver, hammerhai, Galapagoshai og «flightless»: Nesten fjærløse skarver som er blitt bedre under vann enn i luften (Darwin !), så et undervannskamera er å anbefale her.»