Historiske spisesteder i Oslo, del 2

av | Europa, Norge | 2 kommentarer

Så er vi tilbake i egen by, og fortsetter vandringen mellom historiske spisesteder i Oslo. Her nytter det ikke å lukke øynene for å nyte! Alle sanser må med, fantasien likeså. Sist avsluttet vi ved Akershus Festning, og for neste besøk behøver vi ikke bevege oss så langt:

 

STATHOLDERGAARDEN

(Rådhusgata 11)

Et steinkast fra Festningen, i Kvadraturen, ligger Bent Stiansens gourmetrestaurant. Her kan man for sitt avanserte kalori-inntak velge mellom 5 rom i ulike størrelser. Stiansen ble verdensmester i kokekunst i 1993 og restauranten har en stjerne i Michelin-guiden. Han har drevet Statholdergaarden siden 1994. I kjelleren under selve hoved-restauranten ligger et mer uformelt spisested; Statholderens Mat & Vinkjeller. Det er altså noe for enhver.

Men hva omgir vi oss med her? Vi befinner oss i en vernet villa fra 1640, reist til myntmester Peter Gruner. Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve bodde her på slutten av 1600-tallet (derav navnet).  Sønnen hans igjen overtok huset, og han eide i tillegg Danmarks flotte militærskip Løwendahls galei. Galeien ble ledet av admiral og nasjonalhelt Tordenskjold, som besøkte Statholdergaarden flere ganger. Den dekadente Tordenskjold krevde å få sove i første etasje for å slippe å gå trappene, dermed måtte vertskapet innrede to av sine mindre stuer for ham. Disse rommene brukes i dag til egne små selskapslokaler.

I 1776 overtok familien Calmeyer gården, det var de som fikk laget lokalenes fantastiske stukkatur-tak. En skøyteløper (!!) åpnet etterhvert Cafe Anglais i første etasje, i 1914, og siden har det vært full rulle – men slett ikke på glattisen.

Det mest iøyefallende i dette bygget er Cleopatra-salen, hvor stukkaturene sies å være Nord-Europas flotteste i sin sjanger. Motivet forestiller Cleopatra sin dramatiske død, der hun lar seg bite av en giftslange i brystet mens hennes tjenerinne sjokkert bivåner. Rundt om i taket er det gamle egyptiske figurer, laget i datidens 1760 formspråk: sen barokk/ny rokokko.

Det er kanskje ikke helt innafor å stirre i taket mens man spiser? Michelin-stjernen må ha oss unnskyldt – Cleopatra kom først! Tordenskjold også. Vi sitter midt i en underlig integrert verden av fordums dramatiske begivenheter, og forvirringen er herlig total.

 

THEATERCAFEEN

(Stortingsgata 24 -26)

Ærverdige Theatercafeen er det mange som har hørt om. Faktisk er denne restauranten oppført på The New York Times’ liste over verdens 10 mest berømte cafeer. Ikke verst! Stedet er en del av hotell- og restauranthuset Continental (hotellet i 2 etasje er et 5 stjerners luksushotell med 155 rom, men omtales ikke nærmere her). Gjenåpnet i år 1900 og beliggende vis a vis Nationaltheatret, som åpnet året før. Opprinnelig bygget og eid av Foss Bryggeri, og i dag i privat eie via 4 generasjon fra samme familie. Da bygget ble modernisert i 1949 ble mye gammelt særpreg borte, men i 1971 ble restauranten tilbakeført til opprinnelig jugendstil av arkitekt Hans-Gabriel Finne. Han lot seg inspirere av gamle foto fra lokalene, samt reiser til Paris, København og Stockholm. F eks er gulvet i restauranten laget av hundre tusen små linoleumsbiter!

Theatercafeen har alltid vært et sentralt møtested for personer fra norsk kunst- og kulturliv, fra the very beginning Wildenwey og skuespillerne fra Nathionalteatret. I dag henger 81 portretter av de faste gjestene her – de fleste tegnet av norske kunstnere. I dag er restauranten fortsatt samlingssted for kulturpersonligheter, forretnings- og finansfolk og oss såkalt «vanlige».

Skandinavisk/fransk meny. 

Stedet har fortsatt en touch av fordums prakt. Det er lett å forestille seg høy sigar- og champagneføring, samtaler rundt bordene, grupper og klynger av skuespillere som kommer flagrende og skrålende inn etter endt forestilling. Man retter ryggen en smule og synes man hører dem. Lurer på hvem som har sittet på akkurat min stol? Kanskje ved dette bordet? Åh, så utrolig mye mer spennende å tenke seg det levende og ekte fra den gangen, hvilken herlig autentisk kontrast til nåtidens Disney Channel og reality-TV!

 

PARK 29

(Parkveien 29)

Ikke mange hundre meter opp fra området rundt Theatercafeen, og vi er pr definisjon på Oslos vestkant. Rett bak slottet, i vakre omgivelser ved parken, ligger Oslos eldste tre-villa, fra 1847. Villaen, som nå er fredet, ble tegnet av slottsarkitekt Linstow og overtatt av bilgrosserer Bertel O Steen i 1913. Ingenting å si på utseendet her – men viktigst; bak grønne hekker og hvite stakittgjerder åpenbarer det seg en liten oase med uteservering (selvsagt om sommeren). Innendørs er det friske blomster, behagelig musikk og levende lys – og inndelt i flere mindre rom. I det hele tatt er det som å være i et staselig privat hjem hvor husets historie skaper konseptet. I 2 etg som tidligere var spisestue, soverom og røkeværelse, er det nå inndelt i chambres separees. Hva med et bord for 4 på det gamle badet for eksempel? Også her skandinavisk/fransk kjøkken.

Hva kan villaen fortelle annet enn om biler? Å, de fleste av de gode gamle gutta har bodd her. Halvdan Kjerulf, Henrik Wergeland, Tidemann, Gude, Bjørnstjerne Bjørnson. Så er heller ikke Litteraturhuset langt unna. Lurer på om jeg kanskje skal bli her en stund, meditere litt over kulturskattene av skrevne ord mens fuglene kvitrer – og så vandre ut igjen som en reinkarnert poet? Man kan jo håpe.

Tusen takk for følget gjennom århundrene! Nå er historieboken full  – og jeg er mett og god. Både i magen, hodet og sjela.

Vil du lese mer om historiske spisesteder i Oslo kan du ta en titt her! Kjenner du til flere steder vi burde besøke? Meld fra i kommentarfeltet da!

Oslo