Historiske spisesteder i Oslo, del 1.

av | Europa, Norge | 0 kommentarer

Turist i egen by igjen! Med en over snittet interesse for arkitektur og historie, samt en viss svakhet  for kulinariske utskeielser, hva er vel mer spennende enn å oppsøke historiske spisesteder i Oslo? Det finnes ganske mange av dem, og jeg har valgt meg ut noen. Ikke så mye på grunn av menyen egentlig. Hovedpoenget her er restaurantenes lokaler. Alle slags menyer og vinkart får liksom en litt annen schwung over seg med et historisk sus i veggene. La fantasien spinne og ganen bli glad! Vi starter på østkanten, beveger oss inn mot sentrum og ender i vest. Klar? Here we go:

ASYLET

(Grønland 28)

Et svært så sjarmerende spise- og utested, en liten oase midt på tjukkeste Grønland! Asylet ble bygget i ca 1730, egentlig som kjøpmannsgård, satt opp med laftet tømmer og bindingsverk. Pusset teglfasade ut mot gaten. Det var barneasyl her mellom 1839 og – 65 (kombinert forbedringsanstalt og skole), derav navnet. Utover det har Asylet huset mangt og mye! Her har vært sykehus og aldershjem. Til og med Tinghus. På midten av 1800-tallet lokaler for både Akers Sparebank og Spareskillingsbanken. Fra 1967 har bygningen vært fredet, og har fungert som bydelshus for Grønland og nedre Tøyen siden 1982.

Hva får man i dag når man besøker stedet? Til tross for at selve ordet «asyl» kanskje kan gi noen kalde gufs, er det et autentisk og harmonisk preg både ute og inne. I sommerhalvåret kan man sitte inne i gårdsrommet som nå er uteservering, og betrakte svalgangene i 2 etg på bygget. Kanskje, iallefall i fantasien, se avtrykk av barneføtter på de gamle kuppelsteinene inn mot husveggen? Innendørs i restauranten er det tregulv og langbord i et rusikt, intimt lokale. Menyen er kanskje litt begrenset for noen dersom man ikke helt er i norsk husmannskost-kategorien. Men det gjør ingenting. Med hele dette husets spesielle historie som ramme rundt et godt glass vin, er det mer enn godt nok!

 

OLYMPEN «LOMPA» OG PIGALLE

(Grønlandsleiret 15)

Et par hundre meter nedenfor Asylet, ligger sagnomsuste «Lompa» – østkantens Grand Cafe. Det vil si, det med «Grand» har kanskje kommet til etterhvert – etter lenge å ha kunnet titulere seg som byens bruneste sted. Her har vært servert øl i over 100 år, ofte til levende musikk og underholdning. Underveis er lokalet blitt pusset opp/ominnredet i flere omganger.

Navnet Olympen refererer jo til gudenes bolig i gresk mytologi, men akkurat det er litt vanskelig å kjenne igjen. Derimot har tomten Grønlandsleiret 15 mye Oslo-historie. I 1872 lå det et pakkhus her. Og det var Schous Bryggeri som oppførte dagens bygning i 1892. Fra ca da holdt «Olympen Christiania Morskabsteater» til her – og det ble spilt folkekomedier og revyer fra scenen av kjente navn som f eks Hauk Aabel.

Nå er det ca 10 år stedet fikk seg en grundig facelift. Og resultatet har fått kunstanmeldere, restaurantanmeldere og vanlige gjester til å ta i bruk en haug med superlativer. «Lompa» har blitt en kontinental ølhall, med gedigne lysekroner over mørke tremøbler. Deler av interiøret er av kulturhistorisk verdi, særlig 9 store malerier av Hans Henrik Sartz Backer fra 1928 som har motiver fra Grønland og Enerhaugen.

Hva angår maten, er vi fortsatt for en stor del på norsk/skandinavisk husmannskost. Restauranten er nøye på å skifte ut menyen mange ganger i året, for å kunne bruke sesongbaserte råvarer. Baren har mange varianter av IPA (India Pale Ale) ølsorter og uteplass på sommerstid.

En etasje opp fra Olympen finner vi Pigalle nattklubb og bar fra 1965- oppkalt etter området i Paris ved samme navn – også med sin egen historie, som diskotek, go-gobar, konsertscene og rockabillysted. Enda lenger tilbake, helt fra 1911, har lokalet vært i bruk til diverse formål. Nå etter siste renovering har Pigalle blitt en moderne tolkning av cocktailbar anno 1920 i art deco stil. Her er spesialdesignede møbler, speil i taklamper, håndlagde keramikkfliser fra Vietnam, separat vinterhage og tak i buet eikefiner. Tre av drinkene på menyen kan du få fra tappekran! Interiør og stemning fra 60-tallet er bevart, og klubben er dekorert av Guy Krohg.

Et besøk på «Lompa» er som enslags tidsreise! Her hvisker veggene om levd liv og et aldri så lite paradigmeskifte – helt tilbake fra herrer med bart, via det litt slitne –  til det nye hippe & kule. Men med en rød tråd gjennom generasjonene: Grønlandsleiret 15 er en inkluderende adresse! Det er fortsatt plass til alle.

 

FESTNINGEN RESTAURANT

(Myntgata 9)

Så er vi i sentrum av Oslo og finner et high class (men uformelt) brasserie lokalisert på selveste Akershus Festning. Festningen ble påbegynt i 1299 av Håkon V og ble en middelalderborg strategisk plassert ytterst på Akersneset. Modernisert under Christian IV (1588 – 1648) og innredet som renessanseslott. Nå holdes konserter, seremonier og høytidsmarkeringer her, det er arrangementer året rundt.  Og det finnes nesten ikke grenser for hvor mange funksjoner et slott kan ha i tillegg til å være slott: Her har vært garnison, fengsel og rettersted, ridehus og riksantikvar, museum og kirke, gravsted – i nyere tid tilholdssted for departementer i husnød. Altså har det nok blitt servert diverse opp gjennom tidene her på vollen, alt fra vassgraut til helstekt hjort!

I dag kan vi spise og drikke fra en litt mer rikholdig meny enn den gang. Skandinavisk/fransk. Du kan få winemakers dinner også, dvs vinsmaking til en spesialkomponert meny.  Igjen: det er stemningen som er poenget. Om vinteren kan man følge lysene langs festningsvollen og finne restauranten bak mange og store lykter. Innta måltidene under dempet belysning og omgitt av  hvitkalkede murer. Om sommeren er uteserveringen åpen og må kunne skryte på seg byens beste beliggenhet, med flott utsikt over fjorden.

Hvordan ta inn 700 år i løpet av et måltid? Det blir litt skrekkblandet fryd. De vakreste omgivelser og antakeligvis noen grusomme historier. Det er nesten så man blir litt litt redd for kanonene på toppen, de virkeliggjør den gamle historien. Tankene rundt retterstedet melder seg lett, for eksempel. Men etter et glass vin eller kanskje to framstår middelalderen som litt mer romantisk. Og Festningen har motstått de fleste beleiringer. Det går nok bra. Et blikk mot fjorden hvor Danskebåten er på vei inn, eller mot Aker Brygge hvor folk surrer rundt som de pleier, gir en grei nok reality check. Bortsett fra at vi kanskje ikke vil tilbake til nåtiden på en stund?

Nå har vi så mye mat og så mange inntrykk å fordøye, at vi er nødt til å ta en liten pause. Men vi lover å komme tilbake med rapport fra flere historiske spisesteder i et senere blogginnlegg – veldig snart!

 

Oslo