Kortreist tur: Historiske Oslo

av | Europa, Norge | 4 kommentarer

Man burde oftere være turist i egen by! Lyst til å bli med meg på en liten historisk vandring fra vest og østover i Oslo, fra gamledager og til nyere tid, fra treverk til betong? Værsågod!

Klikk på bilder for en større versjon

Telthusbakken/Damstredet

To utrolig sjarmerende småveier i sentrale Oslo, et av få steder med bevart og bebodd trehusbebyggelse. Husene ble opprinnelig reist av arbeidere og håndverkere mellom 1814 og 1850. Mange av dem var fattige innflyttere som rett og slett hadde tatt med seg boligen sin fra landet og inn til byen!
Begge disse veiene er bare små gatestubber, eller rettere sagt en bratt bakke. Når man vandrer rundt i dette området, er det litt morsomt å tenke på at om vinteren akte ungene på kjelke fra toppen og rett ut i Maridalsveien. Det hadde nok ikke gått like bra i dag….Og om sommeren gresset kuene.
Den godeste konsul Westye Egeberg hadde jo kjøpt opp «Telthusløkkens grunn» av private eiere rundt år 1800, og han drev gårdsbruk her.
Telthusbakken var på 1500-tallet faktisk en av hovedveiene i Norge. Her gikk den eldgamle ferdselsveien fra Oslo over Ringerike til Vestlandet. Dessuten gikk skillet mellom fattig og rik her. Selve navnet har veien fått fordi det i gamle dager lå et militært magasin, et telthus, på toppen av bakken.
Her ligger forøvrig også Gamle Aker kirke, Oslo’s eldste gjenværende bygning. Kirken har stått helt siden midten av 1100 tallet, og så gamle bygninger har selvsagt knyttet til seg noen sagn. Blant annet sies det at det skal finnes noen dragehuler og en sølvskatt under kirken. Tja, hvem vet? Bare å la fantasien spinne.
På sørsiden av Telthusbakken ligger i dag et stort parsellhageområde, og inntil området går den såkalte Kjærlighetsstien fra gamledager, som fortsatt er i bruk. Nå var jo ikke tilværelsen så enkel for den fattige befolkningen i trehusene, blant annet ble halvparten av de 96 beboerne angrepet av en kolera-epidemi i 1833. Den romantiske stien ble kanskje et hemmelig tilfluktssted for de unge fra familiene – litt sånn kjærlighet i koleraens tid? Konsul Egeberg bidro da også med sitt ved å dele ut halm til beboerne hver jul, som de kunne bruke i madrassene sine. Litt sild fikk de også. Og befolkningen økte igjen til 231 personer i 1865.

Damstredet

Damstredet som ligger litt sør for Telthusbakken, huset faktisk en av Norges store kulturpersonligheter en periode rundt 1840 – nemlig Henrik Wergeland. Han bodde øverst i stredet, hvor huset og stallen til Velsebrunen, familiens hest, fortsatt står. Wergeland var forfatter og dikter under romatikken, skrev en samling salmer og fedrelandssanger og sies å være en av Norges største lyrikere gjennom tidene. I tillegg til en masse annet som han drev med, var han visst også både historiker og politiker, folkeopplysningsmann og filolog, botaniker og teolog. Snakk om multitasking-kapasitet. Dessuten er det visst Wergeland som skal ha æren for, eventuelt skylda for, at vi nordmenn er så glad å gå i tog på nasjonaldagen – han arrangerte det aller første og kan med rette tituleres «17. maitogets far». Og alt dette rakk han på rekordtid – Wergeland døde allerede i en alder av 37 år av tuberkulose.
Telthusbakken er også berørt av viktige kulturminner. Vår aller største billedkunstner Edvard Munch bodde nemlig slik til i sin ungdom at han fra familiens leilighet (i Fossveien 7 på Grunerløkka) hadde god utsikt over Telthusbakken og Gamle Aker kirke. Som historien forteller var Munch mye syk, så han hadde all verdens av tid til å sitte i vinduet og male utallige akvareller og oljeskisser med motiver herfra. Munch er vel forøvrig den eneste norske kunstner med verdensberømmelse, såvidt jeg vet. I hele 60 år malte han. Hvem har vel ikke hørt om Skrik?
Men altså, når det gjelder Telthusbakken og Damstredet, så må det vel sies å være noe av det mest idylliske som er bevart. Husene har fått ny maling i vakre farger, har hver sin karakter og egenart, har nydelige småhager med klatreroser og stort blomsterflor. Absolutt verdt en søndagsvandring på alle mulige måter.

Akerselva

For å komme videre i vår vandring østover, må vi krysse Akerselva – den tradisjonelle noe forenklede grensa mellom vestkant og østkant i Oslo. Fra gammelt av ga elva kraft til flere store industribedrifter, og var en lakseelv med rik flora og fauna. Akkurat dette fikk en brå stopp etter et klorutslipp for noen år siden. I dag er de gamle industrilokalene gjort om til tilholdssted for kontorbedrifter.
Akerselva fortjener også en dagsvandring! Her er utallige perler. Grønne lunger, gamle ærverdige trær, 44 broer man kan passere – og masse ny og gammel historie. Elva starter ved Frysja, et gammelt navn nevnt i Sverres Saga, snirkler seg nedover forbi en masse gamle og godt vedlikeholdte bygninger, Bjølsen Valsemølle for eksempel. Passerer nyere bebyggelse som Nydalen, kommer etterhvert ned til området ved det som kalles Cuba – hvor ungene fra Telthusbakken landet med akebrettene sine i gamle dager. Vulkanområdet ligger også der, tidligere jernstøperi – nå skoler, leiligheter, hotell og kulturtilbud. Litt lenger ned ligger Grünerbrua, som regnes som det eldste krysningspunktet mellom øst og vest.
Enda videre kommer vi til Ny York, et boligområde med særpreget bebyggelse, nærmest vegg i vegg med Norsk Design- og Arkitektursenter. Så er vi etterhvert ved Vaterlandsparken, siden til tomtekaia bak Operahuset hvor elva munner ut. Lurer egentlig på om noen elv er så omhyggelig portrettert og omtalt som Akerselva. Navnet knytter til seg en haug med kulturpersonligheter innen alt fra billedkunst til skjønnlitterære skildringer. Elva har til og med en egen sang! I alle fall, en dag langs Akerselva er mange erfaringer og mange gode bilder rikere.

Grunerløkka

Etter å ha krysset Akerselva ved Vulkan/Cuba, kommer vi til Grunerløkka. Tidligere var dette et arbeiderboligstrøk, og området ble kjøpt opp av Thorvald Meyer i 1861. Han gav bort tomter til parker, kirke og skoler – i 1864 kostet en tomt her 30 shilling! En litt annen virkelighet i dag, man man si. Fra 1980 og utover ble bydelen oppdaget av reklamebransjen, og unge kunstnere, musikere og så videre kom flyttende fra alle kanter. En sovende arbeiderbydel ble de unges bydel, alt ble dyrere og mer fancy, cafeer og utesteder spratt opp som paddehatter på hvert gatehjørne. I dag er Grunerløkka den mest levende og pulserende bydelen i hele Oslo. Heldigvis overlevde området saneringsgtrusselen i etterkrigstiden og har beholdt opprinnelig bebyggelse, samtidig som Byfornyelsen har sørget for godt vedlikehold og kanskje dertil hørende priser. Demografisk er bydelen nå mest preget av ung befolkning fra hele byen og fra alle verdenshjørner og kulturer; det gamle «østkant-stemplet» er nærmest blitt en hedersbegnelse. Det er hit til Grunerløkka vi vil, alle sammen. Et godt råd: om du vil få oversikt over kulturtilbud og aktiviteter og cafeer og grøntområder og alt det som Grunerløkka har å by på, så holder det nok ikke med bare dag. Jeg ville heller sagt en uke!

Tjuvholmen

Til sist i vår byvandring kommer vi til TJUVHOLMEN, et helt nytt strøk i indre havnebasseng. Tjuvholmen består av ett landfast område og to øyer. Huser 950 boliger, kontorarbeidsplasser, hotell, parker, strand, badebrygge, kulturtilbud og masse shopping. Her finnes til og med et kunstig undervannsrev laget av betongelementer, et eget tilholdssted for fisk og skalldyr!
Opprinnelig het området Tyveholmen og var et rettersted en gang på 1600 tallet. Gir jo litt kalde gufs å tenke på det da, men her var visst også både pottemakeri og havnehage for kyr. Dog, ikke veldig mye spor av det gamle nå, som vi kan se på noen av bildene i galleriet her. I det hele tatt en veldig spennende nysatsing med sitt eget og moderne preg. 

Jeg håper du har hatt en spennende byvandring sammen med meg!

Klikk på bilder for en større versjon