Marrakech – medaljens forside og bakside

av | Afrika, Marokko | 2 kommentarer

«Hva!? Marrakech som er så fantastisk? Er du negativ til Marrakech?” Venninnen min ser ut som Edvard Munchs skrik. “Nei nei,” forsøker jeg ydmykt. “Det er bare ikke alt som er like fantastisk etter min mening… Jeg synes det er mye som er flott, men det er også noe jeg ikke er fullt så begeistret for.” 

Så får det briste eller bære. Med fare for å bli opplevd som en skikkelig festbrems: Her er noen av mine ærlige tanker etter 10 dager i Marrakech.

Klikk på bildene for større versjon

Hva jeg liker:

 

Ekte:

Opplevelsen av det eksotiske. Til tross for store mengder turister, har Marrakech klart å beholde det gamle og ekte. Det er jo ganske utrolig at man kan se på et foto og med ett vite at det er Marrakech.

Spennende arkitektur og design:

Det bygges og renoveres for å møte den økende strømmen av turister. Luksussegmentet vokser hurtig. Lekkert renoverte riader (tradisjonelt marokkansk hus) og hoteller ligger klare for å bookes. Flotte spisesteder og kule utesteder.

Eksotisk:

Det er slangetemmere og apekatter på torget, magedans og tusen og én natt. Hestedrosjene strider elegant forbi og i neste sekund kommer et esel halsende med et lass appelsiner.

Kombinasjon av landsby og storby:

Når du er i Marrakech kan føle at du befinner deg i på 1700-tallet og 2000-tallet samtidig. Du ser esler i gatene og bønder som er kommet til byen for å selge et knippe høner. I neste øyeblikk kan du sette deg på en chick café, knaske på en trendy hummus rett og sippe på en dobbel cappuccino.

Pulsen:

Marrakech er en pulserende by. Det er et virvar av mennesker og boder, og det skjer noe hele tiden. Dette kaoset virker for det meste mer kaotisk enn det faktisk er. Da det begynte å brenne i pipen til en restaurant, var det hele over på kort tid. Pipen ble byttet, alt var ryddet vekk og restauranten var tilbake i drift etter en knapp time!

Shopping:

Her er det spennende design og et marked som yrer av liv. Selv om man virkelig skal evner til å prute og holde hodet kaldt, er det vanskelig å ikke bli inspirert.

Menneskene:

Til tross for mange turister, møtte vi mange innbyggere som var behjelpelige og imøtekommende. Det jeg kanskje satte mest pris på, er den ekte opplevelsen. Marokkanerne synes ikke å være forutinntatte. De virker oppriktige og genuine.

Hva jeg ikke er så begeistret for:

 

Dyr som lider:

Aper på Place del Pfna med kjetting rundt halsen, esler og hester som har sett bedre dager, og katter som er utsultet. Kameler og høner med bundne ben slengt over skulderen. Dyrevelferd er ansett som en luksus i en del land. Dessverre så vi alt for mange dyr som led.¨

Lukt og skittent:

Det er krevende for oss med godt utviklet luktesans ettersom lukten er særdeles påtrengende. Hestedrosjer har trolig noe av skylden. Dyrene må jo gjøre sitt fornødne og hestetiss på asfalt i varmen gir en ganske heftig odør. Det er også andre lukter som vi ikke trenger å gå i dybden på her, men at det kan være ubehagelig er i hvert fall ingen overdrivelse.
Marrakech er ikke en ren by. Det er ikke så ofte jeg føler for å vaske skoene før de tas med inn på rommet, men i Marrakech kjentes det faktisk helt nødvendig enkelte ganger.

Kjøp og salg:

Jeg er godt vant med pruting og forhandling, men i Marrakech gikk selgere etter oss og dro i jakkene våre. Det var ikke mulig å få ro til å titte eller vurdere fordi selgerene var så ivrige.
Marrakech er jo beryktet for dette, så jeg stilte godt forberedt. Likevel ble det irriterende etter en stund. For ikke å snakke om henna-malerne på Place del Pna som var så pågående at jeg til slutt gikk utenom hele området for å unngå dem. Et tips; jeg spurte om jeg kunne få se på varene alene fordi jeg var så sliten i hodet. Det hjalp i hvertfall en liten stund 🙂

Motløshet

I mangel på et bedre ord… Ungdommer som sniffer lim, tiggere, sykdom og misdannelser uten noen form for hjelpemidler eller støtte. Psykisk syke som vandret rundt uten hjelp. Jeg var overrasket over antallet tiggere som var å finne på «sine steder» hele dagen.

Atmosfære/stemning

Vi opplevde noen situasjoner som kjentes litt ubehagelige. Riader er vakre med atrier i midten av husene, blomstrende hager og de lekreste spisesteder – men fra utsiden er disse høye veggene uten vinduer ikke spesielt hyggelige. Det oppleves tungt og dystert, spesielt om kvelden når det er mørkt og man skal bevege seg gjennom de smaleste smug.

Hvor er vi?

Selv med godt utviklet stedsans (nei, jeg snakker ikke om meg selv) var det nærmest umulig å orientere seg. Labyrinter av smug gjør at opplevelsen av å ikke vite hvor man er spennende men etter en stund mer forvirrende.

Turisme/fotografering:

Ok, det er ingen stor overraskelse, men Marrakech har et enormt trykk av turister. Vi går i kø og vi venter i kø, og det er klart at dette påvirker befolkningen. Jeg ble advart om fotografering i forkant, men da vi høflige og spurte om det var greit at vi tok bilder, fikk vi nesten alltid nei. Jeg er fortsatt usikker på hva dette egentlig skyldes. Jeg faktisk aldri vært noe sted det er så vanskelig å fotografere.

Klikk på bildene for større versjon

Marrakech