Min mann i Marrakech

av | Afrika, Marokko | 4 kommentarer

En tigger i Marrakech satte tydelige spor. Hans utholdenhet og verdighet ble en påminnelse om hvordan vanskelige rammer ikke definerer hvem vi er. Min respekt for denne flotte mannen gjorde at jeg i mitt hode døpte han til min mann i Marrakech.

Klikk på bildene for større versjon

Av godhet kommer godhet, Allah! Sier min mann med sin hese, gjennomtrengende stemme. Overalt hører jeg ham, på takterrassen, inne på rommet, til og med i atriet på Riad Omar hører jeg ham. Han med den spesielle stemmen ble mitt første møte med Marrakech.

Han dunker forsiktig stokken i bakken, en utstrakt hånd. Stirrer ut i luften med mørkebrune øyne som ikke ser.

Min mann er i femtiårene, pen i tøyet, stripete bukser, strikkegenser med blå og grå striper. Han ser ren ut, det mørke krusete håret er kortklipt og han stiller nybarbert på jobb hver dag. Verdig og respektfullt står han der med sitt milde vesen. Han er ganske høy, litt lutet i skuldrene. Han tar ofte en hånd over ansiktet, sliten. Hele arbeidsdagen er han på bena. Tidlig morgen og han beveger seg i utakt med de andre nedover gaten. Det hastes forbi ham, folk skal på jobb. Min mann er allerede på jobb, han skal ingen steder. Flere stopper, legger en mynt i den utstrakte hånden. En yngre mann legger hånden på skulderen hans et kort øyeblikk, de er gamle kjente. Full lastede mopeder suser forbi, det kostes og vaskes, bord settes ut.

Jeg observerer min mann fra cafeen på motsatt side. Hans kollegaer har valgt en annen strategi, de sitter på jobb og begynner senere. Noen av dem slutter tidligere også. Enkelte har ikke mer verdighet igjen og ligger rusa langs husveggen. Noen har valgt en mer energisk oppsøkende form. Det virker ikke som en god løsning.

Sollyset kommer så vidt over bygningene, butikkene begynner å åpne. En katt tasser forbi. Av godhet kommer godhet, Allah! Sier han for hundrede gang den morgenen.

Jeg tenker på min manns stillingsannonse, hvordan ville den sett ut? Du må forvente lange dager, repeterende arbeidsoppgaver. Vi ser etter en selvstendig person med utpreget stayerevne. Det vil ikke være teambuilding, kompetanseheving, pensjonspoeng, hms eller bonusordninger. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke her. Helsetjeneste, konflikthåndtering, helpdesk eller intranett finnes ikke. Det gjør heller ikke fagforening, fadderordninger, reiseregninger, styremøter, strategier, firmahytter eller kantine. Lønnen er varierende og den skaffer du selv. Vi opererer ikke med fridager eller ferier.

Hvor bor han? Blir han hentet av familien sin? Hvem hjelper han med rene klær? Har han kone, barn? Er han glad i musikk?Jeg tenker på hvordan noen mennesker bevarer sin verdighet til tross for umenneskelige livsvilkår. Når verdigheten forsvinner raser det utfor.

Kjenner flere tiggere jeg. De tigger etter følelser, se meg, elsk meg, bekreft meg! Min mann er mer forretningsmessig til det hele. Med all sin verdighet inntakt holder han fortet i Rue Bab Agnaou. Jeg hører stemmen hans i det jeg går bortover gaten. Av godhet kommer godhet, Allah! Av respekt kommer respekt Allah, tenker jeg.