Bli med til en av Skottlands beste restauranter (med hotell)

av | Europa, Storbritannia | 1 kommentar

Isle of Skye er for engelskmenn og skotter litt som Hurtigruten er for oss nordmenn: Én gang i livet vil de reise hit. For å oppleve de unike fjellformasjonene i Trotternish ridge, for å se solen gå ned ved fyrhuset på Neist Point og for å svømme i de iskalde alvebassengene ved foten av fjellkjeden Black Cuillins.

Er det galskap å reise i timevis for å spise på en restaurant langt utenfor folkeskikken på en avsidesliggende øy på vestkysten av Skottland? Ja. Er det verdt det? Absolutt!

Foto: Angus Bremner og iStock

Klikk på bildene for en større versjon

Restaurant med hotell

De senere årene har An t-Eilean Sgiatheanach, som de gælisktalende innbyggerne kaller øya, også fått en ny turistmagnet. Nesten ute på Neist Point, ved den værbitte Dunveganfjorden, ligger The Three Chimneys, en restaurant med hotell, som de selv kaller seg. Og ikke en hvilken som helst restaurant, må vite. Den London-baserte avisen The Sunday Times har kåret den til nest best i Skottland, kun slått av en liten sensasjon av et spisested på bredden av Loch Fyne på Skottlands vestkyst, ved navn Inver.

The Three Chimneys

Etter utendørs lunsj i lett duskregn (ja, det er en grunn til at Skye – og hele Skottland for den saks skyld – er så frodig og grønt) følger vi skiltene mot Dunvegan. Stedet har vært hovedsete for MacLeon-klanen siden 1200-tallet, og Dunvegan Castle er en av øyas attraksjoner. Vi har imidlertid andre planer denne ettermiddagen. Målet for reisen er The Three Chimneys, en restaurant med 40 plasser som er fullbooket året rundt. Der skal vi tilbringe natten på ett av de åtte koselig innredede gjesterommene, som det også er såpass rift om at det lønner seg å bestille plass i god tid. Mini-hotellets gjester er garantert plass i restauranten, så det slipper vi å bekymre oss over.

Når vi har kjørt så lenge og så langt gjennom skotsk myrlandskap at vi er helt sikre på at vi må ha kjørt feil, ligger plutselig huset der. Med de tre karakteriske pipene som har gitt stedet navn. Det er fyr på peisen, og te og scones kommer raskt på bordet i stuen. Det er som å komme som gjest til et privat hjem. Hvem er det som finner veien helt ut hit, spør vi Scott, som smilende har tatt imot oss. Han ler, og forteller at de fleste gjestene er europeere fra andre fjelland, som Østerrike, Sveits – og Norge. Men det er også mange engelskmenn som har hørt om stedet og kommer på helgetur. Noen med det historiske Jacobite-damptoget, som går fra Fort William til Mallaig, andre med helikopter fra Glasgow, Edinburgh eller Aberdeen, eller med leiebil fra Aberdeen – som oss. De fleste gjestene er godt voksne, men Scott har tro på at den nyeste videoen til popstjernen Harry Styles, som er spilt inn på øya, kan få ned gjennomsnittsalderen på gjestene.

Måltidet

The Three Chimneys har satset stort på lokal mat. På menyen finner vi luftige Dunvegan-krabber, som fanges i garn rett utenfor dørstokken, de smakfulle kamskjellene er fra Sconser rett ned i veien, og grønnsakene dyrkes av et elskelig ektepar et par kilometer i den andre retningen. Sauene beiter på naboens jorde og hjorten er skutt rett oppi lia. Slikt blir det matopplevelser i verdensklasse av for tilreisende Michelin-jagere og holistiske livsnytere. Selv har vi fortært et antall chéf’s menus i vårt liv, men få har kunnet måle seg med helhetsinntrykket av rettene vi mumser, smatter og slurper i oss denne kvelden. Hvor er Michelin-stjernen(e)? Som norsk, er heller ikke prisen noe å få hakeslipp av.

Langt på kveld sovner vi lykkelig inn til bølgeskvulp i fjæra. På svabergene utenfor skal det visstnok bo en liten selkoloni, og ganske riktig, til frokost dagen etter ser vi dem i vannkanten ved lavvann.

Skur med utsikt

Det henger mørke skyer over land, og en god bok foran peisen frister, men turen går til whiskydestilleriet Talisker isteden. Det er det eneste destilleriet på øya som produserer single malt, og det gjør de så bra, at deres 18 år gamle whisky for noen år siden ble kåret til verdens beste av det prestisjetunge Whisky Magazine. En omvisning og litt prøvesmaking senere er vi klare for lunsj, og heldigvis er The Oyster Shed, én av Skyes små matperler rett oppe i bakken. Fra et skur med utsikt og overbygget veranda selges ramsalte østers, nykokte sjøkreps, fiskesuppe og dampende blåskjell over disk. Men først stopper vi utenfor en seks kvadratmeter stor nærbutikk med det allsidige utvalget Bread, Gas, Coal, Hot drinks, Car parts, Fresh meat og Off-licence. Det er ordet Off-licence som vekker interessen. Østers smaker så avgjort best med en kald øl til, og det tilbyr ikke østersskuret.

Isle of Skye er mye mer enn mat og whisky.

Ved Glenbrittle, ved foten av fjellkjeden Black Cuillins, kan du hoppe uti ett av de berømte, krystallklare fjellvannene som går under navnet Fairy Pools. I Quiraing kan du ta en hike blant de karakteristiske steinpilarene som øya er så kjent for. Dette er et landskap uten sidestykke, helt spektakulært, formet av et massivt jordras for evigheter siden.

På vei ned fra fjellet passerer vi små landsbyer med steinhus og steingjerder. De ser ut til å ha vært her siden tidenes morgen. Mange steder ser vi stedsnavn som ender på -ay. Det vitner om norrøn opprinnelse, og historien om de første norske vikingene som kom hit, ble nedtegnet allerede i år 794.

Når vi så skal gjøre opp regnskapet etter tre dager rundt på Tåkeøya, som den også kalles, så må konklusjonen bli dette: Det er det ville landskapet – og det fantastiske måltidet på The Three Chimneys – som gjør reisen til Isle of Skye til et minne for livet.

Et lite tips!

Her spiser og bor du best på hele øya. Men denne restauranten med hotell, som de kaller det, har bare åtte rom, og er fullt flere måneder i forveien. Planlegging er tingen! Alle som bor på hotellet, har reservert bord i den populære restauranten.

 

Klikk på bildene for en større versjon

isle of sky