Drømmer du om Yoga retreat på Sri Lanka? Vi vet hvor du skal dra!

av | Asia, Sri Lanka | 0 kommentarer

Julen nærmet seg, og panikken florerte. Livet som gründer av reiseselskapet Up Norway bød på spenning så det holdt, men 12 timers arbeidsdager det siste året hadde satt spor på kropp og sjel. Jeg trengte desperat en pause. Med et utviklerteam i Colombo ville en ferie på Sri Lanka rettferdiggjøre en reise til varmen mens julestria herjet her hjemme. Da et søk på google etter «Escape Christmas and New Year + Sri Lanka» resulterte i “ Yoga Retreat | Ulpotha in Sri Lanka» var det som meant to be. En måned senere var jeg på vei.

 

Klikk på bildene for en større versjon

Et utopia uten skilter

Ingen skilter leder til Ulpotha. Den nærmeste veien heter Friendship Road, og er markert med et håndmalt skilt i store blå bokstaver. De som besøker stedet kommer hit for å gi slipp på egoet. Ironisk nok vil de likevel ha stedet for seg selv, bevare det som en hemmelighet så det ikke endrer seg i tilfellet de vil vende tilbake. Slik forblir Ulpotha skiltløst med besøkende begrenset til de få som får tilgang på veiforklaringen.

Nærmere en forestilling av paradis kan man kanskje ikke komme. Her lever mennesker og dyr i harmoni i et økosystem som man helst vil tenke seg at faktisks eksisterer selvgående. Alt som spises og drikkes dyrkes på eiendommen. Her finnes egen sjø og egen drikkevannskilde. Det finnes ingen distraksjoner fra mobiltelefoner og TVer, ingen som har det travelt, derimot mennesker som tar tid til både å se hverandre og inn i seg selv. Så er det likevel et utopia, for slik harmoni oppnås kun med sterk subsidiering fra yogiene som finner veien hit. Det arrangeres akkurat nok yoga retreats hvert år til at stedet kan vedlikeholdes og drives uten tap. For hver ayurvediske behandling betalt av en yogi, går en del til å finansiere drift av den lokale landsbyklinikken.

Halvveis

7 dager. 13 yogaøkter. 6 ayurvediske behandlinger og 1 thai massasje. 2 sykkelturer rundt alligatorsjøen og 2 turer til hellige steiner i fjellet. Jeg er halvveis i mitt yogaretreat. Dagene rusler bokstavelig talt avgårde; fra en huske i et tre til det lille jordhuset vi sover i, fra svømmetur til yoga, spa, meditasjon og til kokosnøtthytta hvor apekattene trives minst like godt som oss.

En ayurvedisk doktor har diagnostiert oss ved ankomst, og mitt 10 dagers behandlingsprogram for å balansere min vitale energi, begynner å gi resultater. Vi har lært om «Kunsten å gjøre ingenting»; at det er friheten til å gjøre det som faller en inn. Klatre i trær, ha gode samtaler, danse og synge, nyte smaker, ta en blund. Så utrolig godt det føles. Denne kunsten bør utøves av alle en gang i blant.

Abalamaen er det naturlige samlingspunktet hvor himmelske måltider serveres til lunsj og middag. Smakfulle grønnsaksretter og nyplukket frukt med ulike teksturer serveres med ferskpressede juicer og magiske teer. Og hvor godt smaker vel ikke maten når man nyter den over en god samtale og øyekontakt i lyset fra en oljelampe, helt uten digitale distraksjoner. Er det slik zen kjennes? 

Behandling med skrekkblandet fryd

Det er 1. januar. Ett helt nytt år. Jeg ligger på en benk under et tak av flettede palmeblader klar for min ris- og melkebehandling som visstnok skal trekke alle avfallsstoffer ut av kroppen. Jeg smiler i det jeg tenker på gårdagens nyttårsfeiring. Hvordan vi ble pyntet med glitter, tatt med på vandring til et berg hvor vi nøt drinker i måneskinnet, før vi fulgte trommeslagerne til middag under det lanterneopplyste banyantreet. Besøkende og lokale, barn og voksne danset inn i det nye året freestyle.

Den kvinnelige terapeuten har fylt et klede med dampende ris, melk og urter, og formet den varme bylten som en presse. Denne fungerer nå som et massasjeverktøy i det den strykes og trykkes lett over kroppsdelene. Og det etterlates ingen tvil om at ingrediensene er ekte. Det rasler rundt oss med økende kraftighet, og i løpet av noen raske minutter har vi fått selskap av apekatter på alle kanter. De vil ha sin del av godsakene, og denne gangen er skremselsforsøk ikke til nytte. I det jeg hopper av massasjebenken dekket av en salig blanding sesamolje og rismelk, hopper en modig kar på, strekker seg etter risbylten og hopper ut igjen like raskt som han kom. I løpet av et blunk har de alle forduftet, og vi står igjen med en skrekkblandet latterkrampe. Dagens massasje er over.   

Tilbake med nytt mot

Nesten to uker senere er også Sri Lanka eventyret over. Oppholdet på Ulpotha har vært magisk, og jeg reiser hjem med store ambisjoner om å videreføre noen av de gode praksisene til hverdagen i Norge. Men hvordan klarer man egentlig å praktisere yoga, meditasjon eller Kunsten å gjøre ingenting i hverdagen når det alltid er en god grunn til å prioritere jobb fremfor selvpleie? Utstyrt med min nye Headspace meditasjonsapp og Audible-bokanbefalinger tar jeg med meg tradisjonell filosofi tilbake til den moderne digitale verden. Jeg skal finne svar, og gleder meg til neste jul – med masse overskudd – hjemme i Norge.

Klikk på bildene for en større versjon

Ulpotha, Sri Lanka