Kines historie, om å realisere en drøm!

av | Europa, Norge | 0 kommentarer

Kine hadde havarert – slik opplevdes det. Skilsmissen var et faktum, livet gikk temmelig trått og framtiden var usikker. Det er da man trenger en venn. Vennen spurte: Hva vil du? Sånn egentlig? Ingenting, jeg vil ikke mer! svarte Kine. Jeg har bare lyst til å reise til Italia og forsvinne! Ok, da begynner vi der, sa vennen.

Vi møter Kine i butikken hennes på Frogner. Skjorter og kjoler henger tett i tett. Det er lin i lekre farger, snittet er enkelt med rene linjer. Klassisk og ujålete akkurat som innehaveren, tenker jeg. Tre venninner er på shoppingtur og vi konkurrerer om det lille prøverommet. Reisebager hives inn i hjørnet, kjoler skal av og på. Kvinnefellesskap, det er en egen stemning!

Dette er min drøm, sier Kine. Det har vært en reise! Ikke bare i fysisk forstand, til skjortefabrikken i Italia – men en reise på det personlige plan også. «Face your demons», er det jo noe som heter. Mine demoner heter angst, overforbruk, usikkerhet. Ok….her ligger det jo en historie! Kine har noe å dele! Vi lar henne fortelle: 

Fra overflod til smalhans

Da jeg ble skilt, befant jeg meg ved et veiskille på alle måter. Et nytt liv skulle stables på bena og fremtiden så ikke akkurat så veldig lys ut! Fra å være grundig bortskjemt med mulighet til å unne meg alt jeg drømte om, ble livet snudd på hodet.

Kanalisert angst

Jeg var arbeidsledig med store hull i CV’n etter å ha vært hjemme med barn i mange år. Det var en skikkelig angstfylt periode…. faktisk gikk det så langt at jeg tenkte livet var for tøft for meg.  Jeg var helt nede for telling, og utfordringen med å kanalisere angsten over i noe fornuftig syntes tung og uoverkommelig. 

Det var da denne vennen kom med sine fornuftige innspill og satte meg på sporet. I lange samtaler kom vi sammen frem til at Italia, det var noe som var forbundet med kun gode minner. Også snakker du jo italiensk, sa vennen. Et positivt utgangspunkt å starte fra – og en spire til håp og optimisme var sådd! 

Etter mange runder begynte drømmen å materialisere seg. Jeg ville lage skjorter for kvinner med normale kropper, sier Kine. God kvalitet som skulle være etisk produsert, så fikk vi heller betale litt mer for det. Vi skulle uansett ikke konkurrere på pris, men fokusere på avslappet eleganse med super kvalitet. Det skulle vi få til!

Eller…..det ble jo sånn, at dette måtte jeg bare få til. Jeg var nødt til å selge bilen min, og ikke bare bilen. Da drømmen begynte å ta form, måtte jeg jo ha noe kapital – ergo solgte jeg alt jeg hadde. For pengene kjøpte jeg deilige linstoffer i Firenze og fant til slutt en liten skjortefabrikk som sa seg villig til å sy for meg.

Italiensk lidenskap.

Jeg hadde ikke mye å slå i bordet med, ler Kine! Her kommer jeg med en bestilling på en enkelt skjorte. Kan dere sy denne for meg? Hvordan fikk du til det, lurer vi på. 

Selvfølgelig hjelper det å snakke språket, men jeg tror den viktigste årsaken til at det gikk, var lidenskap. Jeg ville dette så inderlig. Det var min drøm, ikke sant! Er det en ting italiernere kjenner igjen, så er det lidenskap. De ville gi meg en sjanse – og idag er vi deres største kunde!

Det begynner å ligne et liv

Det har vært mye å lære og sette seg inn i. Masse jobb, men så mye glede også! I dag omsetter vi for millioner. Vi selger våre skjorter og kjoler til noen utvalgte butikker, og vi har startet nettsalg.

Moving Mamas, Eritrea på Frogner

I butikken som ligger i Eckerbergsgate på Frogner i Oslo, sitter 40 år gamle Rozina fra Eritrea. Stener som Kine har kjøpt i Italia, blir nå transformert til kule kjeder mellom Rozina sine dyktige hender. Moving Mamas handler om å få innvandrerkvinner ut i arbeidslivet, og det synes vi er et flott prosjekt! Vi som har levd noen år, vet jo en del om å få en sjanse til i livet!  Dette er liksom en helt annen virkelighet enn den vi leser om i avisen, i forhold til integrering, arbeidstrening og så videre. Mediene tegner nok et mer dystert bilde. Nå kjenner vi Rozina og hennes historie, og det er mye folkeopplysning i det møtet mellom mennesker som skjer her i butikken. Noen av kundene kommer når de vet at Rozina er her, forteller Kine. Hun har etablert seg i kraft av seg selv, og nå kommer det kunder innom som trenger hjelp med å reparere eller lage nye smykker.

Håndverk fra Madagascar

Her hos Kine finnes også noen vesker, kreert for hånd på Madagascar. De bruker en egen teknikk – og produktene tåler absolutt alt. Solide saker til tross for at de i utgangspunktet er laget av blader.

Det å følge hjertet tror jeg er noe vi lærer oss. Noen tidlig og andre sent. Jeg visste ikke hva det ville si å følge hjertet mitt, inntil for noen år siden. Og jeg er 50 år! Sier Kine Haugen.

 

Hvordan ser fremtiden ut?

Tore kom inn i livet mitt via noen gode venner. Når jeg reiser fra ham om morgenen, gleder jeg meg bare til jeg skal se ham igjen om kvelden. Vi giftet oss for noen uker siden, så nå har vi en mann inne i kvinnefellesskapet vårt også! Tore rommer hele meg og vi har så mange spennende planer for fremtiden, sier Kine. 

Vi vil fortsette å utvikle butikken og klærne, hvem vet hva som skjer fremover? Kanskje utvider vi med flere butikker i utlandet til og med? Det eneste vi vet, er at vi skal fortsette med godt design for normale kropper. Det skal være god kvalitet, og våre samarbeidspartnere skal være lønnet ordentlig. Kan vi gi noe tilbake i form av å hjelpe kvinner frem, vil vi prioritere det. Vi vet, bedre enn mange, at det å få en sjanse til kan avstedkomme fantastiske ting!

 

Eckerbergs gate 35A