Safari Masai Mara

av | Afrika, Drone, Kenya |

Det er rundt 10 minutter siden vi forlot campen i jeep – og der ligger de, løvefamilien! Toppen 2 meter unna. Helt stille sitter vi og ser hvordan løvemødrene bytter på å die ungeflokken. Det å sørge for mat til ungene er tydeligvis et felles anliggende, barneoppdragelsen likeså.  Løvemødrene slikker og steller ungene på tur. Det er utrolig å se hvor forskjellige personligheter disse løveungene har. En er av den utforskende typen og strener målbevisst på små ben mot bilen hvor vi sitter. Ved en liten sten tumler han rundt og sovner, rett ved siden av oss!

Klikk på bildene for en større versjon

 

Naboisho Conservancy 

Vi er i Masai Mara, Kenya. I Naboisho Conservancy bretter den grønne savannen seg ut foran oss der vi kommer kjørende en tidlig morgen. De to masaiene i forsetet har på sine tradisjonelle klær og det klirrer i ørepynten når vi kjører. De fargerike pleddene de elegant har slengt rundt seg er gode å ha, det er forbausende kaldt her om morgenen selv om det er midt på sommeren.

De snakker om hvilken vei vi skal ta. I elven nedenfor campen holder det til en stor flokk med flodhester. Vi parkerer med den største selvfølgelighet her på kanten av elvebredden og ser hvordan en typisk morgen for flodhestene utarter seg. Like naturlig som jeg parkerer utenfor Kiwi, svinger masaiene inn her noen meter fra flodhestene.

Hippo meg her og meg der

Det kan se ut som om dette er en gjeng med B-flodhester – tidlig morgen er visst ikke helt deres greie. De er ute om natten, forteller vår venn. Da beiter de og beveger seg ut av vannet. Solbrent, sier han med et hvitt smil. Blir de solbrent…? Undrer jeg. Ja, akkurat som dere! Sier han og ler.

Disse enorme dyrene ser dårlig også, derfor velger de å angripe for sikkerhets skyld. Flodhester er faktisk farlige til tross for sitt litt klumpete utseende. De er forbausende raske!

Den store migrasjonen, bølger på savannen.

Vi kjører videre over en slette, krysser en liten elv og snirkler oss inn i en enorm flokk med gnuer. De er overalt! Jeg prøver å telle, men må gi opp. Hele den åpne sletten er bølger med rygger i bevegelse. Den store migrasjonen foregår akkurat nå, det er da gnuene er her for å fråtse i det grønne gresset. Det fest for løvene. Se der er et kadaver fra i natt, en ikke så heldig gnu ble løvemiddag med bare skjelettet liggende igjen. 

Tips: For å sjekke hvordan dyrene migrerer, finnes det selvfølgelig en App, den heter HerdTracker.

Forvirret sjiraffunge

Solen stiger høyere på himmelen og den etterlengtede varmen kommer sigende. Masiaene kaster ullteppene og vi kaster jakkene. Landskapet er i stadig endring. Nå har vi kommet til et sted med noen utrolig vakre trær; stammen vrir seg og lager nesten en skulpturell figur. Der nede er det en elv….og så blir landskapet mer kupert. Endelig får vi øye på noen giraffer som står borte ved noen trær, og vi stopper for å nyte synet.

Ganske snart kommer det noen små sjiraff-unger duvende. De er så søte og så utrolig elegante på en gang. Masaiene humrer i forsetet. Hva skjer? Spør jeg. Den ene ungen prøver å die den store sjiraffen, sier han. Eh ja…? Jeg skjønner ikke helt problemet. Men det er jo en hann! Gliser masaien. Jaja. Litt forvirring i rekkene må man vel regne med når ungen som er nesten nyfødt skal stable hele seg opp på de lange tynne bena sine og appåtil finne ut av hvor maten befinne seg. 

Tilbake til virkeligheten

Vi kjører tilbake til campen. Vi har vært borte etpar timer, men det føles bare som et lite knips. Så mange opplevelser på så kort tid! Vi har vært helt oppslukt, jeg kjenner plutselig at armen er nummen etter å ha holdt kameraet. Nå venter frokost og ikke minst kaffe. De andre gjestene ser minst like fornøyde ut etter morgenens opplevelser ute på savannen som oss. Så dere gribbene? Nei, men vi så en sjiraffunge. Elfantflokken med en enslig unge? Vi er ivrige etter å dele erfaringer. Nå gleder vi oss til å roe litt ned i teltet før vi skal ut på flere eventyr med våre masai venner.

Eagel View, Masai Mara